Grønland, verdens største øy.

8 ganger så stor som Norge, men med et innbyggertall som en middels norsk by, ca 55.000.
Den opprinnelige befolkningen på Grønland er Inuittene. Disse antas i sin tid og ha utvandret fra Asia og vandret gjennom Amerika og Canada . Inuittene er bosatt over hele den nordlige halvkule, både i Canada, Grønland og i Russland. De er opprinnelig et folk som livnærer seg på jakt og fiske og som er bygget opp som storfamilier. Inuittenes språk varierer litt etter hvilken lengdegrad man befinner seg i , men er i nær slekt til hverandre. Det offentlige språket på Grønland er Grønlandsk. Dette språket ligner ingen annen språktype, men i en periode på midten av 1900 tallet var det Dansk som var det offentlige språket i Grønland. Dette skyldes kolonialisering av Grønlenderne som begynte allerede på 1700 tallet.

Kristendommen til Grønland...
I 1721 tok en nordmann, med seg sin unge kone og reiste til Grønland som passasjer på en hvalfangstbåt for å starte misjonsarbeide på Grønland. Den unge mannens navn var Hans Egede. Han reiste til Grønland med den Dansk/norske kongens velsignelse. Hans første møte med grønlenderne var tung og vanskelig men etter hvert fikk han en høy status hos vestgrønlenderne. Hans Egede ble på Grønland i 25 år. I denne perioden lærte han seg Grønlandsk og gav det grønlandske folk et skriftspråk. Han var også den første som oversatte bibelen til Grønlandsk.

I dag finnes det en sterk folkekirke på Grønland. Denne har en stor innflytelse på det Grønlandske folks leve og tankemåte, men er mest en tradisjonell kirke med få gjenfødte prester og medlemmer. Selv om nesten 100% av de nyfødte barna på Grønland blir døpt og senere konfirmert, og nærmest alle giftemål foregår i kirken, så er det ett fåtall av grønlenderne som kjenner til Jesus Kristus som sin frelser og følger hans ord.

DFEF sitt arbeide på Grønland...
PÅ 1950 og 60 tallet begynte de karismatiske bevegelser i Skandinavia og sende misjonærer til Grønland. DFEF i Norge sendte på 70 tallet Eldbjørg og Per Håskjold til en by på Grønlands vestkyst som het Paamiut. Her ble de i noen år uten nevneverdige resultater før de senere reiste til en by litt lengre nord som her Maniitsoq (Sukkertoppen) Eldbjørg og Per Håskjold la ned ett stort arbeide i Grønland særlig når det gjaldt omsorgen for barn og unge. Mange av de som var barn under denne perioden er i dag aktivt med i levende karismatiske menigheter i Grønland.

Eldbjørg og Per kjøpte et hus i Maniitsoq som de senere bygde om og kalte for Misjonshuset. I dag er det en levende menighet i denne bygningen. To av lederparene  i DFEF Fløenbakken , Anne og Roy Wareberg, og Hege og Bjørn Olsen, har tjent i menigheten i Maniitsoq over flere år.

Vil du gi en gave til arbeidet på Grønland: 1607 55 04482

Reisebrev fra Grønland, november-desember 2007

En liten reiseskildring fra Maniitsoq Grønland. Reisen gikk nesten helt på tiden, kun en liten forsinkelse pga av sterk vind og snødrev helt ute på kysten. Godt var det at vi kom avgårde for flere andre destinasjoner ble kansellert og måtte vente til neste dag.

Jeg har nå vært rundt og møtt mange kjente både i hjem og på arbeidsplassene for å hilse på. Det er litt fint, når noen roper ut av vinduet på kommunehuset, kontoret, fiskefabrikken eller klesbutikken at jeg må komme inn å få en kopp kaffe eller te.  Jeg har savnet menneskene, de har blitt en stor del av vårt liv, mange har vi kjent i over 20 år.
Vi hadde bibeltime igår hvor det kom ca 30 stk, kjempefint. I tillegg hadde de sitt vanlige tenåringsmøte i sidesalen, så det var en fin flokk samlet i kirken i går kveld.

Et familiekor sang Finn Arne Lauvås sang, "Nå er jeg på vei til himlens land" oversatt til grønlandsk, til ære for meg. Fantastisk så den svingte. Det skulle Finn Arne ha hørt!
Forøvrig vill lovsangen etter talen inge ende ta. Ingen hast med å komme hjem tydeligvis.

Jeg fikk hjelp til oversette mine punkter til Grønlandsk og hadde med meg både PC og videokanon, så det ble fremvisning på skjerm også denne gang. Imidlertid måtte tolken rulle teksten nedover.

Kjempefin atmosfære i menigheten. De har alt på stell. Regnskap blir hengt opp hver måned med tiende og utgifter, og de gir mye og driver godt. Huset fremstår godt oppusset innvendig, men behøver noe ifb ventilasjone etc. Møtesalen er blitt innbydene og kjempefin.
De har et fungerende lederskap som møtes hver måned, mest for å be sammen, og har fordelt arbeidsoppgavene hensiktsmessig. De har til og med telefonvakt i menigheten en uke hver, de 8 lederne.

Det er kaldt og veldig mye snø, og kun litt lyst midt på dagen. Men jeg kler meg godt og går ut i den deilige polarkulden.


Roy